De to integrerings- og kvalifiseringsordningene Jobbsjansen og introduksjonsprogrammet har mange likhetstrekk, blant annet omfang, tiltaksbruk og hvilke målsetninger man har for dem som deltar. Samtidig har Jobbsjansen overordnet sett hatt en deltakergruppe med bedre forutsetninger for å nå målene om overgang til arbeid eller utdanning enn introduksjonsprogrammet, og måloppnåelsen har i flere år vært om lag 20 prosentpoeng høyere i Jobbsjansen.
Analysene viser samlet sett at den enkelte deltakers forutsetninger er den viktigste forklaringen på at det er høyere resultatoppnåelse i Jobbsjansen, men at det også er forhold som ikke kan forklares med deltakernes individuelle kjennetegn. Bidragsanalyser viser at kommunene kan påvirke resultatene, både i Jobbsjansen og i introduksjonsprogrammet. Bidraget er særlig stort for deltakere med liten eller ingen skolegang og lavere norskferdigheter. Arbeidspraksis i ordinær virksomhet og ordinært arbeid øker sannsynligheten for måloppnåelse. Høy ressursbruk i programmene samvarierer også med gode resultater. Av kontekstuelle betingelser, som kommunene selv ikke kan påvirke, viser det seg at kommuner med høy andel innvandrerbefolkning og høy nettoinnflytting bedre resultater enn kommuner med lavere skår på disse indikatorene. Det kan være et uttrykk for at kommuner med lang erfaring med kvalifisering av innvandrere og et godt arbeidsmarked lykkes best.
En sentral konklusjon er at mye ligger godt til rette for gode resultater i Jobbsjansen. Det skyldes i hovedsak tre forhold: at deltakergruppe står noe nærmere arbeidsmarkedet enn de gjør i introduksjonsprogrammet, at rammebetingelsene som ligger til grunn for Jobbsjansetilskuddet er gode, og at kommunene som får Jobbsjansetilskudd har gode forutsetninger for å lykkes.