Jobbsjansen er en tilskuddsordning der kommuner kan søke om midler til et kvalifiseringsprogram for kvinner med innvandrerbakgrunn som står langt fra arbeidslivet. Jobbsjansen har hatt gode resultater over tid, der en høy andel av kvinnene går over i arbeid eller videre utdanning etter endt program.
Det er imidlertid mange som går over i deltidsstillinger og i midlertidige stillinger, og som dermed ikke har en stabil tilknytning til arbeidslivet. På oppdrag fra IMDi har ideas2evidence gjennomført en kvalitativ undersøkelse av deltakernes erfaringer med og opplevde utbytte av Jobbsjansen. Et sentralt spørsmål har vært om deltidsarbeid og midlertidige stillinger handler om deltakernes egne preferanser eller er uttrykk for en mistilpasning på arbeidsmarkedet.
Undersøkelsen ble gjennomført som en casestudie av fire Jobbsjanseprosjekter. I hvert prosjekt intervjuet vi ti nåværende og tidligere deltakere, samt prosjektleder og andre ansatte i prosjektet.
Et tydelig funn i undersøkelsen er at høy grad av deltidsarbeid og midlertidige stillinger ikke er selvvalgt. De fleste deltakerne ønsker mer arbeid, men får det ikke. Når deltakerne starter i programmet er målet stort sett faste fulltidsstillinger, og de er motivert av bedre økonomi, muligheter for permanent oppholdstillatelse, få seg huslån og for mange er selvrealisering en viktig komponent. Å lære seg bedre norsk for å få jobb og for å følge opp barn i skole er en annen viktig motivator.
Deltakerne er gjennomgående svært fornøyd med deltakelse i programmet, og opplever at deltakelsen gir dem viktige muligheter til kvalifisering og språkutvikling, og en unik inngang til arbeid og utdanning. Flere trekker frem at Jobbsjansen skiller seg positivt fra andre kurs og tiltak de har erfaring med fra tidligere, fordi programmet er mer fleksibelt og individuelt tilpasset.
Samtidig ser vi at tilgangen på tiltak varierer mye mellom prosjektene. Det gjelder blant annet norskopplæring, der noen prosjekter tilbyr gratis opplæring, mens det ikke er et tilbud i andre prosjekter. Vi ser også at tilgangen på utdanningsrettede løp, som videregående opplæring, varierer, og at det er stor variasjon mellom prosjektene når det gjelder hvilke kvalifiseringsmuligheter deltakere med høyere utdanning får tilgang til.
Vi har også gitt anbefalinger til hvordan man kan forbedre arbeidsmarkedssituasjonen til deltakerne når de er ferdige med programmet, blant annet ved å øke satsingen på formell kompetanse som del av den enkeltes program.
Du finner rapporten her.