Publikasjoner

Kvalitet i norskopplæring for voksne innvandrere

Rapporten er et bidrag til mer kunnskap om hva som er viktig for kvalitet i norskopplæring for voksne innvandrere, og særlig når det gjelder arbeidsrettet norskopplæring og bruk av flerspråklige ressurser i opplæringen. Oppdraget er gjennomført for Kompetanse Norge i perioden 2019-2020, og vi har samarbeidet med Gunhild Tveit Randen og Marte Monsen ved Høgskolen i Innlandet. Etter oppdragsgivers ønsker, er undersøkelsen i all hovedsak en casebasert tilnærming. Vi har viet mest oppmerksomhet til hvilke pedagogiske praksiser som bidrar til kvalitet i opplæringen lokalt (prosesskvalitet), men ser også på hvordan opplæringsstedenes rammevilkår påvirker kvaliteten på opplæringen (strukturkvalitet). Som et supplement til de casebaserte analysene, har vi gjort kvantitative analyser av resultater fra norskprøver for å få innsikt i hvilke individuelle kjennetegn ved deltakerne som påvirker prøveresultatene (resultatkvalitet).

Våre kvantitative analyser viser at individuelle kjennetegn, som oppholdstillatelse og opprinnelsessted, har en signifikant påvirkningskraft på resultatene deltakerne oppnår. Dessuten er sportilhørighet er en viktig faktor for å forstå hvilke vurderinger deltakerne ender opp med på norskprøven. En analyse av prøveresultater på tvers av norskopplæringssteder i Norge, indikerer samtidig at det er store forskjeller mellom opplæringsstedene i resultatene de burde ha skapt (gitt sammensetningen av deltakergruppen), og resultatene de faktisk skaper.

Et av hovedfunnene i caseundersøkelsen er at rammebetingelser (som økonomi, størrelse, regelverk og synkende deltakerantall), har stor betydning for prosesskvaliteten. Det innebærer også at prøveresultater ikke nødvendigvis er en indikator på kvaliteten på opplæringen, men også et uttrykk for andre forhold. Utover forhold ved individet eller opplæringsstedene, kan resultatene handle vel så mye om opplæringsstedenes muligheter for differensiering og individuell tilpasning.

Når det gjelder flerspråklige praksiser, har vi sett på både systematisk bruk av flerspråklige lærere og assistenter i undervisningen, og bruk av språkhjelpere i språkhomogene grupper. Opplæringsstedene som tar i bruk slike praksiser, erfarer at støtte på morsmålet, har betydning for deltakernes motivasjon og progresjon – særlig på lavere nivåer. Selv om vi finner både sosiale og språklige fordeler ved bruk av flerspråklighet i undervisningen, ser slik praksis imidlertid ut til å være lite institusjonalisert. Både tilgang til kvalifisert personale, økonomi og mangelfull kunnskap om betydningen og bruken av flerspråklige undervisere, er barrierer for økt bruk.

Når det gjelder arbeidsrettede praksiser, peker både skoleledere, lærere og deltakere på at bruk av praksisutplassering har mange fordeler. Deltakerne lærer språket i autentiske settinger, og det øker deltakernes motivasjon ved at de får aktivert sine ressurser, får anvendt språket og blir mer klar over hva som kreves av språklige ferdigheter i arbeidslivet. Det bidrar dessuten til å gjøre deltakerne «ansettbare» gjennom at de får bedre forståelse av det norske arbeids- og samfunnslivet. Casestudien viser imidlertid også at deltakerne ikke automatisk lærer språket ved å komme ut på en arbeidsplass. Det er av stor betydning å anlegge en helhetlig tilnærming med kvalitet i alle ledd for å oppnå gode, arbeidsrettede kvalifiseringsløp for deltakerne. Det innebærer blant annet at det jobbes systematisk med forberedelser til praksisutplasseringer og at undervisningen tilrettelegges på en måte som skaper samspill mellom arbeidsplass og klasserom. Videre fordrer det at det gis god og tett oppfølging av deltakere, arbeidsgivere og samarbeidspartnere samt at det legges til rette for språkpraktisering og for inkludering i det kollegiale fellesskapet på praksisplassen. Funnene understøtter dessuten tidligere forskning om betydningen av en individuelt tilpasset og relevant praksis - enten ut fra den enkeltes tidligere erfaringer eller fremtidsmål. Den største utfordringen for opplæringsstedene er at vellykket arbeidsretting krever mye ressurser, noe det ikke synes å være godt nok tilrettelagt for, verken fra statlig eller kommunalt nivå.


Last ned publikasjon

Evaluering av Students at Risk-ordningen

Rapporten presenterer funn fra en evaluering av Students at Risk-programmet som ideas2evidence har gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Oppdraget ble gjennomført innenfor rammeavtalen som ideas2evidence har med Diku.

Formålet med evalueringen var å vurdere programmets design, implementering og måloppnåelse, og basert på dette komme med en anbefaling om ordningen bør videreføres. Evalueringen skulle også se på hvorvidt anbefalingene som ble gitt i evalueringen av programmet fra 2017 har blitt fulgt opp. Evalueringen finner at overordnet sett har programmet god måloppnåelse så langt. De fleste studentene som blir tatt opp fullfører en grad, og de styrkes også som endringsagenter gjennom sin deltakelse i programmet. Studentene blir oppfordret til å returnere til sitt hjemland når de har fullført utdanningen i Norge. Evalueringen finner at omtrent halvparten at studentene som har fullført en grad har returnert, men konkluderer samtidig med at det er for tidlig å vurdere programmets måloppnåelse på dette punktet.

Samtidig finner evalueringen flere svakheter ved implementeringen av programmet som bør forbedres. Dette gjelder spesielt hvordan nominasjon og seleksjon av kandidater til programmet fungerer. Mange studenter som er formelt ukvalifiserte for programmet blir nominerte, og dette skaler unødvendig arbeid for de involverte forvaltningsmyndighetene, og unødvendig venting etterfulgt av skuffelse for studenten. Evalueringen anbefaler av programmet videreføres, men under forutsetning av at de identifiserte svakhetene blir forbedret.

Evalueringen er basert på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative kilder: En survey til nåværende og tidligere StAR-studenter, analyser av inntaksdata, casestudier av nominasjonsprosessen i to ulike land, og intervjuer med forvaltningsmyndigheter, studenter og andre aktører som er involvert i programmet.


Last ned publikasjon

Evaluering av tilskuddsordningen Frivillig arbeid mot fattigdom

Formålet med evalueringen var å undersøke hvordan, og i hvilken grad tilskuddsordningen har bidratt til å fremme målsettingen med ordningen, og å vurdere hvorvidt tilskuddsordningen er hensiktsmessig forvaltet og utformet for å nå dagens og framtidige behov på fattigdomsområdet. Evalueringens konklusjoner baseres på den ene siden på funn om status og behov blant organisasjoner på fattigdomsområdet, og på hvilken nytte og betydning tilskuddet har for tilskuddsmottakere og personer i målgruppen. På den andre siden funderes konklusjonene på hvordan ulike aktører synes dagens utforming og forvaltning av ordningen fungerer, og hvorvidt ordningen er i tråd med sentrale prinsipper for tilskuddsordninger generelt og til frivillig sektor spesielt. Data er hentet inn ved hjelp av dokumentstudier, spørreundersøkelse til tilskuddsmottakere, intervjuer og besøk hos fire tilskuddsmottakere.

Målet med tilskuddsordningen er å gi økonomisk støtte til frivillige organisasjoner som arbeidet mot fattigdom og sosial ekskludering, slik at disse kan gi målgruppene mulighet til å selvhjelp, egenorganisering og å drive påvirkningsarbeidet. Ordningen ble etablert i 2008, og det har årlig blitt tildelt 30-35 millioner kroner til fire ulike formål:

  • 12-14 millioner kroner til driftsstøtte til frivillige organisasjoner som representerer vanskeligstilte (brukerorganisasjoner),
  • 9-13 millioner kroner til driftsstøtte til Batteriet - ressurssentre for egenorganisering, selvhjelp til frivillige organisasjoner, som drives av Kirkens bymisjon i fem norske byer
  • 2 millioner kroner til driftsstøtte til en sekretariatsfunksjon for Samarbeidsforum mot fattigdom, for å styrke dialogen og samarbeidet mellom brukerorganisasjonene på feltet, og gi  mulighet til gode prosesser i forkant av møtene i Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, og
  • 3-7 millioner kroner til prosjektstøtte til aktiviteter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte i regi av frivillige organisasjoner.

Evalueringen viser at den økonomiske støtten er betydningsfull for brukerorganisasjonene. Støtten bidrar til økt stabilitet for organisasjonene, til mer samarbeid mellom organisasjonene, og til aktiviteter som gir mennesker som av ulike grunner opplever fattigdom og sosial ekskludering mulighet til egenorganisering, selvhjelp og påvirkningsarbeid. Dessuten bidrar støtten til Batteriene til at mange brukerorganisasjoner i fem av Norges byer med omlandskommuner får råd og veiledning, tilgang til gratis lokaler og kontorfasiliteter, økt nettverk og mulighet til å delta i samarbeidsprosjekter. Videre tyder funnene på at Samarbeidsforum bidrar til kapasitetsbygging og mulighet til å snakke direkte med politisk ledelse i ulike departementer for de utvalgte organisasjonene som deltar, men forumet er lite kjent blant de som ikke deltar og det er vanskelig å vurdere hvorvidt organisasjonene har noe reelt politisk gjennomslag. Prosjektstøtten fører til at flere frivillige organisasjoner som ikke er brukerorganisasjoner tilbyr aktiviteter rettet mot egenorganisering, selvhjelp og påvirkningsarbeid for målgruppene.

Til tross for god måloppnåelse, peker evalueringen likevel på flere konkrete forbedringspunkter. Til tross for mange søknader om driftsstøtte, er det liten fornyelse blant organisasjonene som faktisk får driftsstøtte, og uklart hvordan nye organisasjoner kan vinne fram. Både regelverket og forvaltningspraksisen bør tydeliggjøres og forenkles, og det ville være nyttig med et mer overordnet mål for hva man ønsker å oppnå med ordningen som helhet, og med ordningens ulike deler.


Last ned publikasjon

Kartlegging av kunnskap om mangfold og inkludering i norsk kunst- og kulturliv

Rapporten presenterer funn fra en kunnskapskartlegging som ideas2evidence har gjennomført på oppdrag for Kulturrådet.

Formålet med oppdraget har vært å kartlegge eksisterende kunnskap om inkludering og representasjon av personer med innvandrerbakgrunn i ulike deler av kulturlivet, samt å vurdere kunnskapsgrunnlagets relevans for Kulturrådets arbeid på feltet og foreslå områder det trengs mer kunnskap. Kunnskapskartleggingen har dannet grunnlaget for en redegjørelse og anbefalinger om utforming av gode måleindikatorer for representasjon og inkludering av personer med innvandrerbakgrunn på kulturfeltet.

Kartleggingen viser blant annet at kunnskapstilfanget er mye større innenfor kulturområder hvor kunst og kulturarv dokumenteres og tilgjengeliggjøres (museum, kulturminnevern, bibliotek og arkiv) enn innenfor de utøvende og skapende kunstuttrykkene. Det kan derfor være et særlig behov for å øke kunnskapen om inkludering og representasjon i de utøvende og skapende kunstuttrykkene, samt i det profesjonelle kunst- og kulturlivet. På publikumssiden har kunnskapen om den flerkulturelle befolkningens kulturkonsum økt de siste årene, men det mangler et oppdatert og helhetlig bilde. Det foreligger dessuten lite håndfast kunnskap om årsaker, drivere og barrierer for bedre inkludering og representasjon.


Last ned publikasjon

Evaluering av Panorama-strategien – Mot mer og bedre kunnskapssamarbeid?

ideas2evidence har, i samarbeid med Oxford Research, evaluert regjeringens strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika og Japan. Evalueringen er gjennomført på oppdrag for Kunnskapsdepartementet.

Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen, der formålet har vært å vurdere i hvilken grad strategien har bidratt til et mer helhetlig, langsiktig og målrettet samarbeid av høy kvalitet med de seks landene. Evalueringen viser at kunnskapssamarbeidet med de seks landene samlet sett har økt over tid, men at det er betydelige forskjeller mellom land. Kina skiller seg ut som det eneste landet med en statistisk signifikant økning i strategiperioden. Strategiens betydning ligger hovedsakelig i de økonomiske virkemidlene UTFORSK og INTPART. Det er grunn til å tro at disse har gjort det mulig å fortsette den positive trenden som startet før de ble innført, og at utviklingen ville sett annerledes ut uten. Evalueringen tyder også på at samarbeidet i stor grad bygger på etablerte prinsipper for internasjonalt kunnskapssamarbeid, om kvalitet, gjensidighet, langsiktighet og relevans.

Evalueringen baseres på en rekke kvantitative og kvalitative kilder og metoder: intervjuer med relevante sektormyndigheter og forvaltere, utvalgte forsknings- og utdanningsinstitusjoner, spørreundersøkelse til forsknings- og utdanningsinstitusjoner samt en rekke statistiske data.

Som en del av evalueringen ble det også utarbeidet en separat rapport som kartla utviklingen i studentmobilitet til og fra de seks landene, før og etter strategien ble lagt frem. Rapporten finner du her: Klikk her for å lese rapporten


Last ned publikasjon

Studentmobilitet til Panorama-landene

Rapporten presenterer resultatene fra en kartlegging som ideas2evidence har gjennomført av studentmobilitet til og fra Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika og Japan. Dette er de seks landene som omfattes av regjeringens Panorama-strategi. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Oxford Research, på oppdrag for Kunnskapsdepartementet.

Kartleggingen viser at det over tid har vært en økning i mobiliteten til Panorama-landene, noe som fremfor alt skyldes flere kortvarige mobiliteter (under 3 mnd.). For landene samlet sett er det også god balanse i forholdet mellom innreisende og utreisende studenter. I rapporten argumenterer vi for at partnerskapsprogrammene UTFORSK og INTPART er godt egnet til å stimulere til mobilitet av god kvalitet, ettersom studentene kobles tett på forskere og det faglige samarbeidet.

Kartleggingen inngår som en del av en overordnet evaluering av strategien. Sluttrapporten fra evalueringen finner du her: Klikk her for å lese rapporten


Last ned publikasjon

Sluttrapport om Jobbsjansen – Rom for kvalitet

Ideas2evidence har levert sluttrapporten i en omfattende evaluering av Jobbsjansen. Oppdraget er gjennomført for IMDi i perioden 2017–2019.

Jobbsjansen er et kvalifiseringsprogram og en tilskuddsordning som har som mål å øke deltakelsen i utdanning og arbeid blant ulike grupper av innvandrere. Det gis tilskudd til slikt arbeid etter søknad, og ordningen forvaltes av IMDi. I 2017 ble Jobbsjansen delt i følgende tre deler: del A - Kvalifiseringsprosjekter for hjemmeværende innvandrerkvinner, del B: Mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom, og del C: Forlenget kvalifiseringsløp for deltakere i introduksjonsprogram. Det overordnede formålet med evalueringen har vært å vurdere hvordan Jobbsjansen fungerer som kvalifiseringsprogram og tilskuddsordning, for å få innvandrere over i arbeid eller utdanning.

I rapporten konkluderer vi med at resultatene som er oppnådd innenfor hver ordning, spesielt del A og del B, er gode. Vi mener ordningen bidrar til å nå målet om økt deltakelse i arbeid eller utdanning for målgruppene. Evalueringen gir også klare indikasjoner på at tilskuddene har skapt merverdi som ikke ville vært realisert uten tilskuddene.

Når det gjelder utformingen og forvaltningen av Jobbsjansen sett under ett, som en tredelt ordning med én felles innramming, ser vi ikke at dette har skapt synergier av særlig betydning. De stadige endringene som ordningen har vært utsatt for, med dreiningen av målgrupper i del A, og del C sin korte levetid innenfor Jobbsjansen, kan derimot svekke kommunenes interesse for å endre praksis i tråd med myndighetenes signaler om hva de bør satse på i sitt kvalifiseringsarbeid.

Fra 2020 består Jobbsjansen av del A, og vi anbefaler initiativer for å gjøre ordningen attraktiv for nye kommuner å søke på, at satsningen omfatter flere deltakere og justeringen i forvaltningen av tilskudd til kommuner som har fått støtte over flere år. Videre anbefaler vi IMDi å arbeide mer målrettet for å spre kunnskap og erfaringer fra del A til andre tjenester og ordninger, og å bidra til mer systematikk i prosjektkommunens kunnskapsdeling innad i kommunene.

Analysene baserer seg på kvantitative data om deltakerne i ordningen i 2017 og 2018, to spørreundersøkelser blant prosjektene, kvalitative dybdestudier av seks prosjekter, intervjuer av sentrale myndigheter og deskstudier av prosjekt- og tilskuddsdokumenter.


Last ned publikasjon

Deltakere, opplæringsløp, resultater – erfaringer fra to år med forberedende voksenopplæring

I 2017 startet forsøket med modulstrukturert voksenopplæring, som er et svar på behovet for en voksenopplæring som er mer rettet inn mot voksnes behov. Forsøket gjennomføres både i grunnskolen for voksne (forberedende voksenopplæring) og i fag- og yrkesopplæringen. Forsøket følgeevalueres av ideas2evidence i samarbeid med Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og Høgskolen i Innlandet (INN) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Første delrapport i evalueringen ble publisert høsten 2018. 

Rapporten baserer seg i hovedsak på kvantitative data om deltakerne, som lærestedene rapporterer inn. I rapporten beskriver vi kjennetegn ved de som deltar i forsøket, og deres bakgrunn og forutsetninger for deltakelse i forberedende voksenopplæring. Vi tar også for oss hvordan lærestedene planlegger og gjennomfører opplæringsløpet for deltakerne innenfor modulstrukturen, og hvilke resultater deltakerne har oppnådd så langt i forsøket. Gjennom hele rapporten ser vi på utviklingstrekk fra første til andre forsøksår. Vi ser flere endringer fra år en til år to, blant annet i hvordan opplæringen blir planlagt og gjennomført.


Last ned publikasjon

Forsøk med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring for voksne

Dette notatet er den første publikasjonen i en følgeevaluering av forsøk med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring for voksne, som ideas2evidence gjennomfører for Kunnskapsdepartementet. Notatet beskriver bakgrunn og kjennetegn ved de som deltar i opplæringen. I tillegg løfter vi opp noen problemstillinger knyttet til organisering og arbeidsdeling i forsøket, og peker på enkelte utfordringer med denne måten å strukturere opplæringen på.

Evalueringen gjennomføres på oppdrag for Kunnskapsdepartementet, og ble nylig utvidet fram til 2023.


Last ned publikasjon

Jobbsjansen 2017 og 2018 - Analyse av individrapporteringer

Ideas2evidence har utarbeidet en rapport om resultatene til Jobbsjansen i 2017 og 2018.

Jobbsjansen er en integreringsordning med mål om å øke innvandreres deltakelse i arbeidslivet eller i utdanning. Analysene er basert på individdata for alle som har deltatt i to delordninger under Jobbsjansen:

  • Delordning A – som skal øke sysselsettingen blant hjemmeværende innvandrerkvinner
  • Delordning C – som gir et ekstra år i introduksjonsprogram til deltakere som trenger det

Dataene er samlet inn fra de enkelte Jobbsjanseprosjekt som mottar støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Rapporten viser at 71 prosent av deltakerne på ordning A, og 58 prosent av deltakerne innenfor ordning C, går over i arbeid eller utdanning ved avsluttet program. Måloppnåelsen er stabil sammenlignet med 2016.

Ordningen kan også vise til flere andre positive resultat, blant annet en klar økning i andelen som er selvforsørget, samt bedre norskferdigheter og forbedret arbeidsevne hos deltakerne.


Last ned publikasjon