Rapporten presenterer resultatene fra ideas2evidence sin følgeevaluering av Jobbsjansen på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Det overordnede formålet med evalueringen er å vurdere i hvilken grad Jobbsjansen en egnet ordning for å få innvandrere i arbeid og utdanning.
Hovedkonklusjonen i delrapport to er at innsatsen ser ut til å være svært viktig for å styrke deltakernes videre muligheter i opplæring eller i arbeidslivet, i tråd med ordningens formål.
Vi finner at tilskuddet er viktig innenfor hver av delordningene. Kommunene ville mest sannsynlig ikke målrettet sitt arbeid mot hjemmeværende kvinner som målgruppe uten tilskudd (del A). Når det gjelder forlenget kvalifiseringsløp for introduksjonsdeltakere, ville trolig enkeltindivider fått noe bistand til å fullføre opplæring. Bistanden ville imidlertid vært mer tilfeldig og gitt en svakere inntektssikring (del C). Når det gjelder mer grunnskole til innvandrerungdom, er tilskuddets viktigste funksjon at det stimulerer skoleeierne til å gi et tilbud av høy kvalitet (del B). Men tilskuddet bidrar også til at flere får et slikt opplæringstilbud.
Selv om hver delordning fungerer godt, kan de stadige endringene av målgrupper og innretning av Jobbsjansen, skaper uforutsigbarhet og etter hvert minke interessen for ordningen.
Delrapporten er basert på casestudier og en spørreundersøkelse blant prosjektlederne i Jobbsjanse-prosjektene.