Dette er en rapport fra evalueringen av Ekstraordinært tilskudd til norskopplæring for flyktninger fra Ukraina. ideas2evidence har gjennomført evalueringen på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i 2022-2023, som et tilleggsoppdrag til en følgeevaluering av den ordinære norskoppæringsordningen.
Gjennom ordningen kunne private og kommunale tilbydere av norskopplæring tilby norskkurs til flyktninger fra Ukraina. Slik skulle det bli mulig for ukrainere å delta i norskopplæring i påvente av rettighetsfestet tilbud. Kursene skulle gi 50 timer fleksibel og målrettet norskopplæring, og kunne i tillegg inkludere en viss grad av opplæring i sikkerhetskultur og den norske arbeidslivsmodellen. Målet var at deltakerne skulle nå et språknivå A2 i løpet av disse timene.
Formålet med evalueringen har vært å svare på IMDi sitt behov for kunnskap om hva man gjennom norskopplæringsordningen fikk til for den ukrainske målgruppen, og hvorvidt ordningen bidro til å dekke et relevant behov. Vi har belyst dette ved å se ordningen opp mot evalueringskriteriene treffsikkerhet og måloppnåelse.
Vi finner at tilleggsutlysningen bidro til en rask fremvekst av norskopplæringstilbud til målgruppen, der 50 millioner kroner ble fordelt på 44 prosjekter. Tilbudene har i stor grad vært tilpasset målgruppens ønske om fysisk undervisning, lærerkompetansen har de fleste steder vært høy, og rundt halvparten av tilbyderne har anvendt ulike former for morsmålsstøtte. Vi finner også mange eksempler på samarbeid, og at en del av disse samarbeidene har resultert i innovative måter å drive norskopplæring på.
Videre er vår vurdering at ordningen har bidratt positivt til målgruppens behov for norskopplæring, ved å tilby timer utover det rettighetsbaserte tilbudet. Dette har gitt en god start på veien til å lære norsk, og for mange en myk introduksjon til det å være i opplæring. Samtidig ser vi at ordningen ikke har lyktes med å få deltakerne opp på et A2-nivå. Det tar tid å lære språk, og deltakernes krevende livssituasjon kan spille inn på progresjon og læring. For deltakerne har kursene imidlertid hatt en viktig psykososial verdi, i form av å tilby fellesskap og tilhørighet, innhold og mening.
Rapporten er basert på et rikt datamateriale: intervjuer med sentrale myndigheter, deskstudier av søknader og tilskuddsprotokoll, en spørreundersøkelse blant tilbydere av norskopplæring, casestudier med intervjuer av ledere, lærere og deltakere ved fem opplæringssentre og deskstudier av tilbydernes sluttrapporter.