Rapporten beskriver viktige utviklingstrekk i norsk og internasjonal musikkbransje med hovedvekt på årene 2021 og 2022. Vi belyser virkningene av pandemien, men er i enda større grad opptatt av de langsiktige utviklingstrekkene som peker framover mot en ny normalitet.
Pandemien skapte store utfordringer for alle som lever av konsert- og turnevirksomhet. Men på alle andre områder har både pandemiårene og tiden etter gjenåpning vært en eneste lang opptur. Inntektene fra innspilt musikk har aldri vokst raskere, og store mengder ny og frisk investeringskapital har strømmet inn i den globale musikkindustrien. Overskudd på tid, oppmerksomhet og kjøpekraft under pandemien er en viktig grunn til denneveksten. Men musikkindustrien har også vist seg å være robust i møtet med de nye utfordringene i verdensøkonomien etter gjenåpningen. Musikk er fortsatt en billig luksusvare som folk unner seg selv om privatøkonomien snører seg til.
Også den norske musikkbransjen kom seg velberget gjennom pandemiårene. Dette skyldes en kombinasjon av gunstige og omfangsrike statlige krisetiltak, og en bransje som forholdsvis enkelt lar seg skalere opp og ned i takt med aktivitetsnivået. Bransjen er derfor godt posisjonert for å utnytte de nye mulighetene i musikkmarkedet både nasjonalt og globalt. Men dette vil kreve evne til reorientering mer enn gjenoppbygging etter pre-pandemiske plantegninger
Det globale markedet for musikk har endret seg mye i løpet av de siste få årene. I rapporten setter vi søkelyset på fire viktige trender som analytikerne har gitt mye oppmerksomhet det siste året: 1) Den daglige veksten i ny musikk på globale strømmetjenester eskalerer og er ikke lenger bærekraftig. Vi ser konturene av et mer lagdelt system hvor mulighetene vil variere avhengig av musikkens popularitet, og kanskje også kvalitet. 2) Strømming skaper mangfold og en fragmentering av musikkonsum og «fandom». Superhitenes betydning reduseres til fordel for en lang rekke mindre, men globale, nisjemarkeder. Dette i kontrast til den rådende oppfatningen i norsk musikklitteratur om strømmingens ensrettende virkning (det såkalte «strømmeparadokset»). 3) Bruk av musikk i ulike typer sosiale medier (non-DSP-streaming) tar av og vil bli en langt viktigere inntektskilde for den globale musikkindustrien i årene framover. TikTok leder an i utviklingen og er ikke lenger bare et sted hvor ny musikk oppdages, men også konsumeres. 4) Kampen om fordelingen av inntektene i strømmeøkonomien skjerpes. Dette handler om lov og rett (bl.a. initiert av EUs digitalmarkedsdirektiv), men også om kontrakter og forhandlingsmakt. Så lenge prisen for tilgang til all verdens musikk forblir så lav som den er i dag, er dette ett nullsum-spill, hvor den enes gevinst er den andres tap.