Evaluering av tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag

Evaluering av tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag
Kategori
Rapport
Tema/område
Integrering og kvalifisering
Inkludering, mangfold og levekår
Politikk og forvaltning
Tilskuddsevalueringer
Frivillighet
Årstall
  • 2020
Forfattere
Malin Dahle
Linn Synnøve Skutlaberg
Karianne Åsheim
Synne Granum Sætrang

Tyra Ekhaugen

Last ned

Rapporten presenterer en evaluering av måloppnåelsen i tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag for perioden 2013-2019. Ideas2evidence har utført oppdraget i samarbeid med Tyra Ekhaugen (Ginnungagap AS) på oppdrag for Kulturdepartementet.

Inkludering i idrettslag er en ordning som gir idrettslag i utvalgte byer og kommuner mulighet til å søke om støtte til lavterskel idrettstiltak for å inkludere barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig minoritetsjenter, og til barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne. Midlene i ordningen kommer fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Det er Kulturdepartementet som bevilger midlene, og kanaliserer dem til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). NIF forvalter midlene videre etter søknad til idrettsråd og i noen tilfeller idrettskretser, som fordeler midlene til idrettslag som søker om midlene i de utvalgte kommunene.

I evalueringen konkluderer vi med at midlene som tildeles gjennom ordningen finansierer ulike tiltak og aktiviteter som bidrar til inkludering av målgruppene i bred forstand, men at de bare i varierende grad bidrar til å nå det som Kulturdepartementet og NIF anser som sentrale målsettinger med støtten: økt aktivitet og varig deltakelse i idrett for målgruppene, og at idrettslagenes inkluderingsarbeid videreutvikles. Den varierende måloppnåelsen på disse parameterne forklarer vi dels med at de mange idrettsråd og -kretser som tildeler midler har ulik oppfatning av hva som utgjør god måloppnåelse. Det fører til betydelige variasjoner både i hvilke formål det bevilges midler til lokalt, og størrelsen på tildelingsbeløpene for ellers like aktiviteter. Dermed har støtten også ulik betydning for idrettslagene. Vi fant at i noen tilfeller fører støtten til at nye, lavterskeltilbud etableres og at nye målgrupper nås. I andre tilfeller er støtten én av flere inntektskilder for idrettslag som også før de fikk støtten hadde mange medlemmer fra målgruppa i sine ordinære idrettsaktiviteter, og der det var uklart om støtten hadde utløst noe mer enn det idrettslaget uansett ville ha gjort. Evalueringen viser videre at en nær doblet bevilgning i perioden 2013-2019 ikke har medført en tilsvarende vekst i antall idrettslag som får støtte.

Vi anbefaler at Inkludering i idrettslag videreføres og videreutvikles. Anbefalingene baserer seg for det første på at det er et reelt behov for å stimulere idrettslag til å inkludere ordningens målgrupper for å nå det overordnete idrettspolitiske målet om idrett og fysisk aktivitet for alle. Det gjelder særlig i store byer og i kommuner med mange barn og unge i de aktuelle målgruppene, og ordningen bør derfor særlig rettes mot kommuner med flest barn og unge i målgruppene. En egen ordning for inkludering i idrett bidrar til økt bevissthet og reelle muligheter for idrettslag til å gjøre en ekstra innsats. Ordningens innretning med lokal forvaltning av midlene gir dessuten den tette oppfølgingen som det har vist seg er nødvendig, og denne modellen setter den lokale, frivillige idretten i førersetet. Det er i tråd med grunnleggende prinsipper i idrettspolitikken og i frivillighetspolitikken. For å øke ordningens måloppnåelse, anbefales likevel en rekke justeringer og tiltak. Noen av disse er:

  • Å innføre kriterier for måloppnåelse og stimulere til et sterkere faglig fellesskap for å sikre en likere og mer målrettet forvaltningspraksis på tvers av kommuner
  • Å redusere rapporteringskravene og forbedre rapporteringsskjemaene
  • Å styrke spleiselaget om inkludering i idrettslag med de aktuelle kommunene