I rapporten ser vi på status ved opplæringssentre som deltar i forsøket med modulstrukturert forberedende voksenopplæring (FVO).
Opplæringssentrene har i dag helt andre rammer enn det som var tilfelle da forsøket ble startet i 2017. Innvandringen har falt, og mange sentre har fått færre deltakere, med påfølgende kutt i budsjett. En del sentre har utfordringer med dette, særlig når det gjelder forsøkets mål om å tilby fleksibel opplæring. Samtidig har andelen kvinner med omsorgsansvar økt, og ført med seg et økt behov for praktisk tilrettelegging.
Modulstrukturert opplæring stiller høye krav til fleksibilitet, og opplæringssentrene gjør tilpasninger både når det gjelder opplæringens nivå, omfang og progresjon. Mange deltakere starter imidlertid på samme modulnivå på tvers av fag, som tyder på at spesifikke fagkunnskaper ikke tillegges like mye vekt ved nivå-innplasseringen som intendert. Mange sentre har slått sammen undervisningen i modulene, på grunn av redusert ressurstilgang. Dette grepet gir en viss fleksibilitet når det gjelder undervisning på tvers av moduler, men det er også utfordrende å undervise i en gruppe med store faglige sprik. Opplæringen skjer i hovedsak i tradisjonell form, på dagtid, ukedager og i klasserom.
Læreplanene som er utviklet til forsøket, ble godt mottatt da de kom, og sees som en forbedring av de ordinære læreplanene. De er bedre tilpasset voksnes behov, og forbereder deltakerne godt på videre utdanning. Etter fire år i bruk, har det likevel åpenbart seg noen utfordringer. Høyt læringstrykk er en utfordring for mange, til tross for at sentrene selv kan bestemme progresjonen i opplæringen. De aller fleste deltakere er minoritetsspråklige, og lærerne mener mange deltakere ikke har tilstrekkelige språklige forutsetninger til å følge undervisningen oppover i modulene. Totalt sett ser ikke læreplanene ut til å legge godt nok til rette for et godt læringsutbytte for deltakere som har svake lese- og skriveferdigheter når de starter opplæringen. Mange lærere ser det også som utfordrende at det er lagt opp til at deltakerne skal lære to språk fra starten av. Resultatene i engelsk er svakere enn i de andre fagene.
Et kapittel av rapporten behandler kombinasjonsklasser, hvor unge innvandrere får opplæring i FVO ved en videregående skole. Dette tilbudet omfatter samarbeid mellom fylke og kommune, og vi ser at tilstedeværende lærere fra begge forvaltningsnivåer, ansvarsavklaring og gode relasjoner, er viktig for at samarbeidet skal fungere. Kombinasjonsklassene har raskere progresjon enn resten av FVO-forsøket, og høyt læringstrykk er en utfordring. Deltakerne har også store utenomfaglige oppfølgingsbehov.
Rapporten kombinerer dybdestudie av seks opplæringssentre, breddeundersøkelser mot lærere og prosjektledere ved alle sentrene, samt analyser av individdata om deltakerne som mottar opplæring.