Utredningen gir et bilde av tilstanden i fagskolesektoren når det gjelder pedagogisk kompetanse, og hvordan fagmiljøene organiserer seg og arbeider for å utnytte denne kompetansen på en best mulig måte med tanke på utdanningskvalitet. Utredningen belyser også hvilke tilbud i pedagogikk for fagskolelærere som finnes, og i hvor stor grad disse tilbudene er tilpasset behovene i høyere yrkesfaglig utdanning. Rapporten bygger på dokumentstudier, intervjuer, spørreundersøkelser og casestudier, og gir et helhetlig bilde av dagens situasjon og utviklingsbehov.
Basert på funnene i utredningen, mener vi det er fire områder som peker seg ut som særlig viktige for framtidig tilrettelegging og politikkutforming:
For det første, bør tilbudet av relevante og tilpassede pedagogiske utdanningstilbud til fagskolelærere styrkes. Kapasiteten er per i dag for lav, og vil bli en kritisk flaskehals for videre vekst i sektoren. Med tanke på synergien mellom utdanningstilbud, forskning og kunnskapsutvikling som antydes i fagskolemeldingen, vil det trolig være en fordel om flere pedagogiske UH-miljøer oppfordres til å delta i dette utviklingsarbeidet. Det bør også legges til rette for at pedagogisk kompetanseheving kan gjennomføres med en lavere progresjon enn 30 studiepoeng per år. Dette vil gjøre det enklere for flere fagskolelærere å gjennomføre et slikt løp.
For det andre, mener vi det er behov for større oppmerksomhet rundt rollen som utdanningsfaglig ansvarlig. Rollen er tillagt et stort ansvar i forskriften, særlig i situasjoner der det finnes få eller ingen andre i fagmiljøet med pedagogisk kompetanse. Samtidig ser vi at den praktiseres ulikt, forstås forskjellig og i en del tilfeller oppleves som lite synlig og relevant. Vi mener derfor det er behov for en tydeliggjøring av hva rollen innebærer, og hvilke ressurser den bør tillegges for at de som innehar rollen skal kunne utføre oppgavene på en god måte. Opplæring, nettverk og arenaer for erfaringsdeling er andre tiltak som eventuelt vi kunne bidra til en profesjonalisering av rollen.
For det tredje mener vi det kan være aktuelt å diskutere om minimumskravet til pedagogisk kompetanse i fagskoletilsynsforskriften er tilstrekkelig for å sikre undervisning av god kvalitet ved alle utdanninger. Mange skoler stiller lokale krav som går langt ut over minimumskravene, og klarer også langt på vei å innfri disse kravene. Det er rimelig å tolke dette som en bekreftelse på at det er mulig å bygge fagstab som kombinerer relevant fagkompetanse med utdanningsfaglig kompetanse. Det er i fagskoler uten lokale krav at andelen pedagoger er særlig lav. Dette er i all hovedsak mindre, private skoler uten fagområdeakkreditering.
For det fjerde fremstår skoleledelsens rolle som en viktig faktor, både som tilrettelegger og kulturbygger. Dette er et område som det etter vår vurdering bør rettes større oppmerksomhet mot, på samme måte som det er blitt gjort i andre deler av utdanningssystemet. Blant annet ser vi et behov for mer kunnskap om hvordan skoleledelse faktisk utøves i høyere yrkesfaglig utdanning.
Du kan laste ned rapporten her.