I perioden 2020-2023 har det i regi av Nasjonalt fagskoleråd blitt gjennomført en revisjon av de nasjonale planene for høyere yrkesfaglig utdanning innen tekniske fag og helse- og oppvekstfag. De nasjonale planene er veiledende, og inngår ikke som et virkemiddel i statens styring av innholdet i fagskoleutdanningene. De lever likevel i spenningsfeltet mellom behovet for en viss nasjonal standardisering av utdanningene innenfor høyere yrkesfaglig utdanning, og behovet for å gi den enkelte fagskole nok handlingsrom til å tilpasse sine utdanninger til arbeidslivets behov.
Formålet med denne utredningen har vært å samle erfaringer fra revisjonsarbeidet og få innsikt i hvordan de reviderte planene er blitt vurdert og tatt i bruk i fagskolesektoren, den relativt korte perioden de har vært tilgjengelig. Kunnskapen fra utredningen skal gi grunnlag for å vurdere hvordan et eventuelt videre arbeid med nasjonale planer skal innrettes.
Noen hovedfunn:
- Revisjonen av de nasjonale planene var fagskolesektorens egen prosess. Mange fagmiljø var direkte involvert i revisjonsarbeidet eller deltok på innspillsmøter, høringer eller informasjonsmøter. Prosessen kan derfor beskrives som en dugnad som kanskje var like viktig for sektoren som planverket som kom ut av dette arbeidet.
- De nasjonale planene er derfor godt kjent i fagmiljøene. Både når det gjelder involvering og kjennskap, finner vi imidlertid store forskjeller mellom ulike deler av sektoren.
- De nasjonale planene skal først og fremst være til veiledning og inspirasjon. Mange fagskoler har brukt dem på denne måten, men vi ser også mange eksempler på at fagskolene har lagt sine lokale studieplaner svært tett opp til de nasjonale planene.
- Selv om planene både brukes og vurderes forskjellig i ulike deler av sektoren, mener de fleste at de er nyttige som et utgangspunkt for fagskolenes faglige utviklingsarbeid. Flertallet er også enige i at arbeidet med de nasjonale planene har vært viktig for kvalitetsutviklingen i sektoren.
- Et flertall av de fagansvarlige opplever at de har et handlingsrom til å utforme sine lokale studieplaner uavhengig av de reviderte nasjonale planene. Samtidig ser vi at flere fagmiljø mener at avviket mellom nasjonal plan og lokal studieplan likevel ikke bør være for stort.
- Vårt hovedinntrykk er at de fleste informantene er godt tilfredse med revisjonsprosessen. Samtidig finner vi at prosessen kunne tjent på å ha mer styrende retningslinjer for hvordan planene skulle utformes. Vi stiller også spørsmålstegn ved om det har vært tilstrekkelig kapasitet i alle arbeidsgruppene.
- Fagskolemeldingen (Meld. St. 11, 2024-2025) påpeker at ordningen med de nasjonale planene i noen grad bryter med fagskolenes behov for fleksibilitet og tilpasning til et skiftende arbeidsliv, og at planene framover kan bli en sovepute som hemmer fagskolenes utviklingsarbeid og utdanningenes kvalitet. For å unngå en slik utvikling skisserer vi opp tre ulike alternativer for veien videre, og fordeler og ulemper ved hvert av alternativene.